Vanaheim - Sorg lyrics

rate me

Han rider stilt over myrete land; <br />

Luften er tung og kald.<br />

Tr?rne er gnaget av frostens tann, <br />

Og sommeren st?r for fall.<br />

Langsomt I t?ken rider han frem, <br />

Han vet ikke hvorfor han har intet hjem, <br />

Intet liv, ingen kj?rlighet, intet kall.<br />

<br />

Og solen skinner p? himmelens hvelv, <br />

Men har ingen varme mer; <br />

Han bryr seg ei lenger om seg selv, <br />

Ikke om noget som skjer.<br />

Skjebnen har tatt alt han levde for, <br />

Han levnet han intet annet enn sorg, <br />

Enn de skygger som om seg han brer.<br />

<br />

Hun dro fra hans hjem da han var I strid, <br />

Fra det d?dens sted det var blitt, <br />

Et sorgfullt sted som var herjet av krig, <br />

Der gleden hadde spilt falitt.<br />

Om hans skjebne var intet visst, <br />

Hun ventet lenge, men s? til sist, <br />

Forlot hun hjemmet sitt.<br />

<br />

I tro om at han var fallen I slag, <br />

Flyktet hun langt avsted; <br />

Men I hjertet hennes kjempet ett nag, <br />

Som aldri gav henne fred.<br />

Forkledt satt hun kampen mot kongen igang, <br />

For ? velte tyrannen og hevne sin mann, <br />

Og folket fikk hun med.<br />

<br />

N? ligger hun, sv?pt av d?dens vesen, <br />

Fallen for husbondens sverd; <br />

Vugger stilt bak sin husbond p? hesten, <br />

P? en siste m?ll?s ferd.<br />

Han rider I pinsel p? ?de heier, <br />

Forbanner skjebnens lunefulle veier, <br />

Med hva hun for ham var verd.<br />

<br />

Men til sist I h?stt?ken stopper han opp, <br />

Og l?fter den d?de av.<br />

I stillhet legger han hennes livl?se kropp, <br />

I en ensom nygravet grav.<br />

Han kjenner sorgen knuge ham ille, <br />

Og selv tr?rne, selv vinden, selv himmelen er stille, <br />

N?r han tar opp sin vandringsstav.</