Vanaheim - Riket lyrics

rate me

I en bygd I et land l? der engang en g?rd<br />

Av gr?net, gammelt tre, <br />

Som skinte av varme n?r det demret til v?r, <br />

Og bakken kastet sin sne.<br />

Det bugnet der ikke av honning og vin, <br />

Og der var intet gull, ingen silke og lin, <br />

Men av lykke, var der nok ? se.<br />

<br />

Man kan ikke si at de levde I n?d, <br />

Dog var det et fattigslig sted.<br />

For m?tte de kjempe for det daglige br?d, <br />

S? hadde de kj?rlighet.<br />

Der fant de sin trygghet og grunn til liv, <br />

Av lykke og kj?rlighet, mann og viv, <br />

N?r de ofte p? ?keren slet.<br />

<br />

Slik gikk noen ?r med liv I fred<br />

I et vakkert, solfylt land<br />

Slik ville de og leve ?rene av sted, <br />

Lykken var br?d og vann.<br />

Men skjebnen ?nsket dem ikke slik, <br />

For I det fjerne h?rtes gjalling av krig.<br />

Over ?sen stod riket I brann.<br />

<br />

Da falt der en skygge over ?sen og skogen; <br />

Solen forsvant bak en sky.<br />

Da stoppet de to bak hesten og plogen, <br />

Og s?kte for m?rket ly.<br />

Og torden gjallet, himmelen raslet, <br />

Om krig og d?den tordenen varslet.<br />

M?rket slukte morgengry.<br />

<br />

Da kommer en rytter til g?rden med bud, <br />

Gjennom dystert tordenv?r; <br />

Himmelen b?rer sin helvetes brud, <br />

Brekker fjell og splintrer tr?r.<br />

N?r budet drar er og lykken brutt; <br />

Mannen er verken spurt eller budt, <br />

Skrevet inn I rikets h?r.<br />

<br />

En morgen n?r himmelen gr?ner mot h?st, <br />

Og solen st?r lavt over fjell, <br />

Gir han kone og barn en siste tr?st, <br />

For ? lette en sorg I seg selv.<br />

Han skrider til hest kledt I rustning og sort, <br />

Og I stillhet rider han sakt bort, <br />

Uten ord, et taust siste farvel.</