Vanaheim - Blodig Krigsmark lyrics

rate me

S? er det av glede han rider av sted<br />

Mot solnedgangen I vest; <br />

Vender hjematt I glede med budet om fred, <br />

I venten om hjemkomstfest.<br />

Men der hjemme stiger kun stillheten frem, <br />

Intet spor av lykke, av kj?re, av hjem, <br />

Kun lukten av d?d og pest.<br />

<br />

Da bryter skyer I himmelens m?rke, <br />

Og styrter yil jorden som regn, <br />

Men uten makt til ? livgi gledens t?rke, <br />

Blir det kun som et som et dystert regn.<br />

I stille pinsel klager folket sin n?d, <br />

Forkr?plet, sorgtunge, merket av d?d, <br />

I et land av gj?rme og stein.<br />

<br />

Over ?sen skriker en skrekkslagen ravn<br />

N?r han skrider der stillheten r?r; <br />

I fortvilelse roper han sin kones navn, <br />

Men stillhet er alt han f?r.<br />

Han sp?r en krokete gamling I svart, <br />

Med ett eneste svar: Hun er d?d eller dratt; <br />

Jeg vet intet, det er m?rke ?r.<br />

<br />

Da bryter der noe I hans h?pfulle sinn, <br />

Og han stiger atter til hest; <br />

Det er I et m?rke han n? rider inn; <br />

Fortapt er de han elsket mest.<br />

Men landet hen kjempet for er fortsatt I krig, <br />

Derfor verver han seg p?ny til strid, <br />

For kjemping er det han kan best.<br />

<br />

Men folket er trett av krigens sv?p, <br />

Av styrets tunge hand, <br />

Er trette av sult, av sykdom og n?d, <br />

Av mangel p? br?d og vann, <br />

Riket er preget av gjentatte oppr?r; <br />

De ender I slag og blodige oppgj?r, <br />

I et allerede krigstrett land.<br />

<br />

Til slikt et oppdrag er det mannen blir sendt, <br />

Til en liten by I ?st; <br />

Som leder for en gruppe leide menn, <br />

Som for gull kjemper n?del?st.<br />

Mot en oppstand som setter riket I brann, <br />

Ledet av en mystisk kappekledt mann, <br />

Med sverd og nattergalr?st.<br />

<br />

Sverd finner kj?d n?r murene rives, <br />

Og byen ryddes tom.<br />

Han rider med drap, der h?rene strides, <br />

For ? drepe, var det de kom.<br />

Da g?r lederen mot ham med tunge skritt, <br />

L?fter sverdet, men n?ler ett ?yeblikk, <br />

Og faller d?d for sverdet hans om.<br />

<br />

Gjennom skyene begynner da solen ? skinne<br />

Over en by I strid.<br />

Da ser han, den falne er en kvinne, <br />

Som han har ber?vet liv.<br />

Da f?rst ser han den sorg som er forvoldt, <br />

For den falne er kjent, er elsket, avholdt; <br />

Det er hans egen viv.</