Postgirobygget - Morbide illusjoner

Jeg sitter på en kafé 
Og titter ut av vinduet 
Der går det en mann med stokk og hund 
Men jeg ser han kun en liten stund 
For i neste sekund i mitt indre blikk 
Blir han offer for rushtrafikk 
Han deiser i bakken og knekker nakken 
Det var blod overalt idet han falt 

Jeg tror jeg tenker for millioner 
Jeg tror jeg tenker på alt 
Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner som 
Legen min har kalt 
Morbide illusjoner 

Morbide illusjoner 

En jager raser forbi 
Med bomber og granater 
Og rett over gata står en mann med øks 
Og slår vilt rundt seg mens han prater 
En annen prøver seg på lukeparkering 
Men blir utsatt for kveldens 

 
  
 
første motorsagpartering 
Et ansikt som ser meg og glinser av fett 
Blir plutselig hvitt - Ett skjelett 

Jeg tror jeg tenker for millioner 
Jeg tror jeg tenker på alt 
Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner 
Legen min har kalt 
Morbide illusjoner 

Morbide illusjoner 

Så pakker jeg sammen etter nok en dag 
Fylt av glede og velbehag 
Og utenfor er alt som før 
Det er ikke no'blod og ingen som dør 
Jeg tar trikken hjem da klokka er ti 
Til virkelighet fra fantasi 
En inneholdsløs relasjon 
Og en evig illusjon 


Jeg tror jeg tenker for millioner 
Jeg tror jeg tenker på alt 
Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner 
Legen min har kalt 
Morbide illusjoner 

Morbide illusjoner