Øystein Sunde

Øystein Sunde - Ute var det sol

rate me

En dør til min barndom ble lukket,

da far min kasta håndkle' inn for godt.

Jeg skjønt'ikke det derre

at selveste Vårherre

kunne straffe oss så hjerterått.

I kjerka sto presten og fortalte,

og gjorde jobben slik han hadde lært

Det va'kke rare trøsten,

hverken orda eller røsten

kunne gjøre dette mindre fælt.

Og ute var det sol, jeg hørt'en gjøk som

gol,

kan ingen stoppe kjeften på'n?

Glad latter strøk forbi som et par nye ski,

mens jeg satt illne i min melankoli

og sanket minner,

skjøre minner i fra vi var små.

Jeg fant en gammellekebil på hytta

bak fars nøye oppstablede ved.

Som et passord inn til sjelen

åpnet den den delen

som lukket seg i -63,

og som jeg hadde feid ut med Beatles

og aldri siden angret no' på det.

Nå sto jeg med et anker

som jeg tauet gamle tanker

opp til overflaten med.

Men ute var det sol, jeg hørte gjøken

gol,

for det var vår og livet var helt

oppslukt av å lage liv og legge egg i siv,

mens jeg satt inne, stivnet og gått i stå

over minner,

skjøre minner i fra vi var små.

Og ute var det sol, jeg hørte gjøken gol,

kan ingen stoppe kjeften på'n?

Glad latter strøk forbi som et par nye ski,

mens jeg satt inne i min melankoli

og sanket minner,

skjøre minner i fra vi var små.

Get this song at:  amazon.com  sheetmusicplus.com

Share your thoughts

0 Comments found