To ravner som ved Odin står<br />
En for tanke, en for minne<br />
I luften er det de som rår<br />
De søker nytt som er å finne<br />
<br />
Hugin den som tanker eter<br />
Som en sulten ulv blant får<br />
Munin etter minner leter<br />
De tapte sagaers år<br />
<br />
I natten flyr de så langt<br />
Og med Odins navn og prakt<br />
Med hunger for de hendelser<br />
Som til Odin må bli brakt<br />
En for tanke, en for minne<br />
De søker nytt som er å finne<br />
<br />
De sluker med et varsomt blikk<br />
Over mord og jotners svik<br />
Over krigere, den død de fikk<br />
Og slaktede dragers lik<br />
<br />
Når minnet er fyllt og tanker lest<br />
Tar ravnene vingene fatt<br />
Da Nordavinden synger hèst<br />
Har Odin's venner dratt<br />
<br />
Ingen kan fra ravner rømme<br />
Deres blikk er brennende ild<br />
Aldri kan man fredfylt drømme<br />
Man lever kun I et tankespill<br />
<br />
Tilbake til det store Åsgard<br />
Har ravnene med seg nye ord<br />
Ord om jotner, om kvinne og kar<br />
De beretter fra fjell og fjord<br />
<br />
For ravner bringer Odin bud<br />
Han nærer på de mange ord<br />
Visere enn hver mann og gud<br />
En konge meget klok og stor