Finn Kalvik - Strofe med vinden lyrics

rate me

Dengang jeg levde, sa den døde kvinnen

Da var jeg bare jeg og ingen annen

Nå er jeg havet, himmelen og vinden

Du føler stryker deg så svalt om pannen

Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke

Jeg var meg selv for heftig og for meget

Nå ser jeg på deg med det store blikket

Som solen modner kornet med på neget

Det var for trangt i rommet og i tiden

Men døden er så åpen og så stille

Og alt har hendt for lenge lenge siden

Av disse altfor mange ting jeg ville

Og når du kommer etter, hvisket kvinnen,

Da skal jeg vente i den svimle svingen

Bak havet og bak himmelen og vinden,

Der vi skal være evige og ingen