Finn Kalvik - Bare Månen lyrics

rate me

Bodil kom fra Bergen

Med en koffert i hver hånd

Med stor rød munn og med roser

Og et vakkert pannebånd

Langs den endeløse kaia

Balanserte hun så lett

Som en linedanserinne

Uten sko og sikkerhetsnett

Hun tok seg jobb som servitør

I en gammal brun kafé

Jeg tror det var på Kampen

Eller Vålerenga et sted

Og iblant så serverte`a

En hvit og dårlig løgn

Ga f.. i hele verden

Og forsvant i flere døgn

Det er bare månen

Som ser meg nå i natt

Byen kaster skygger

Over bordet der vi satt

At jeg er rastløs

Ja, det vet jeg vel

Men jeg kan ikke lenger huske

Om jeg sa farvel

Det hun likte best

Var å synge og drikke vin

Hun hadde en gammal gitar

Hun hadde stjært fra eksen sin

Hun elska Janis Joplin

Og sang Me And Bobby McGee

Prata høyt i søvne

Og hadde alltid noe å gi

Iblant så ble hun stille

Hun lå på sofaen hele dan

Samme hva jeg gjorde

Jeg nådde ikke fram

Jeg spurte er det noe

Du ikke har fortalt

Da sa hun ja

Iblant så vil jeg bare gjøre slutt på alt

Siste gang jeg så`a

Var sommeren åttifem

Vi møttes helt tilfeldig

Så jeg fulgte henne hjem

Jeg så henne forsvinne

Blant trærne på Skillebekk

Hun spasserte inn i solen

Så var hun vekk